I går kveld satt jeg og så på TV. Midt i en setning i en samtale med kjæresten min dukket det opp en reklame som fikk meg til å stoppe opp og bare måpe og smile. Jamie Cullums siste album hadde havnet i CD-hyllene.

Jeg har likt Jamie Cullum siden jeg første gang hørte Photograph fra albumet Catching Tales. Jeg har hørt de tidligere albumene hans om og om igjen. Jeg har prøvd å lete etter noen med liknende musikk uten hell, ingen er helt som Jamie. Når det da endelig dukker opp et nytt album så ble jeg veldig glad og skaffet meg dette med en gang.





Pursuit heter det nye albumet som akkurat kom i de norske butikkene. Det inneholder 12 sanger og er i samme stil som hans tidligere album. Denne stilen vil jeg selv karakterisere som en slags storband/jazz/pop-aktig stil. Her er det mye lyd i form av blåsere, tydelige trommer og selvfølgelig hans eget pianospill. Pianospillet likte jeg spesielt på sangen "You and Me Are Gone" der han spiller en herlig solo.

Nå gleder jeg meg til å høre gjennom dette albumet 99 ganger til. Jamie Cullum har i lang tid vært min favorittartist å ha på øret når jeg leser på eksamen, og dette albumet glir fint inn i rekken av album som jeg kan bruke til å lukke resten av verden ute.

Nok et bra album fra Jamie Cullum her altså.

(Så vidt jeg ser har ingen av de store norske kritikerne tatt en titt på dette albumet ennå).

Spor:
Just One of Those Things
I'm All Over It
Wheels
If I Ruled the World
You And Me Are Gone
Don't Stop the Music
Love Ain't Gonna Let You Down
Mixtape
I Think, I Love
We Run Things
Not While I'm Around
Music Is Through

Tidligere album:
Pointless Nostalgic (2002)
Twenty Something (2004)
Catching Tales (2006)
In the Mind of Jamie Cullum (2007)